Velle Vellesen (1871-1959)

Velle var sønn av lærebokforfatteren og sangeren Jonas Vellesen, og delte navn med sin onkel, som var pedagog. Han studerte på Musikkonservatoriet i Oslo 1887–1889 og siden i utlandet 1891–1892 og 1900–1901. Han fikk stilling som organist i Enebakk og var der fra 1891 til 1893.

Velle var organist i Lillehammer fra 1894 til 1898, ved Kampen kirke i Oslo fra 1898 til 1920 og ved Gamle Aker kirke fra 1920 til 1941. Han var den første i Norge som oppførte store komposisjoner for orkester og orgel sammen med Nationatheatrets orkester og Leipziger Philharmonisches Orchester. I 1956 fikk han kongens fortjenstmedalje i gull. Han var frimurer og medlem av Den norske Frimurerorden i likhet med en rekke andre norske organister, komponister og dirigenter som Ole Olsen, Johan Halvorsen, Eyvind Alnæs, Odd Grüner-Hegge, Arild Sandvold, Øyvin Fjeldstad, Leif Solberg, Ragnar Røgeberg og mange andre kjente norske musikerpersonligheter.

Verker:
Vellesen komponerte orgelverk, kantater og kammermusikk.

Kantate til Lillehammerutstillingen 1897
Den kongelige norske krigsskole March 1900
Kantate ved Olav Kyrre frimurerlosjes 50-årsjubileum 1934
Murerkantate for tenor og bass med obl. fiolin, orgel og piano, oppført 1937
Pianotrio
Sang til solen for mannskor