Sven Ihle

Sven ble født 1935 i Oslo, og var sønn av nevrolog/sanger Kristoffer Ihle. Samme året flyttet familien til Stavanger, der han vokste opp. I 1954 reiste Sven til Hamburg sammen med tvillingbroren Odd, der de hadde kommet inn på musikkhøyskolen. Her studerte Ihle sang og cellospill. Han studerte også et år i Oslo under Ingbjart Isene (sang) og Karl Andersen (cello)

Sven Ihle ble sagt å ha en velutviklet, behagelig og kraftig barytonstemme, med skolert teknikk. I Tyskland fikk han stor suksess, og opptrådte blant annet på TV. Han tok statseksamen med rett til å virke som sanglærer Som cellist fikk Ihle gode attester fra flere dirigenter og instruktører. Han var blant annet flere år å finne i Stavanger byorkester.

I 1958 steppet han inn for sin bror Odd i en forestilling med Mandskoret av 1914, som tok plass i Haugesund. Her beviste han seg som en svært lovende sanger, og fikk god omtale av lokalpressen. I tillegg til å opptre med koret, fremførte han fem Brahms-stykker akkompagnert av pianist Leif Bendix Jørgensen. I 1961 holdt han konsert med Sandnes Orkesterforening i Julebygda Kapell, med energiske Kåre Opdal som dirigent. Året etter deltok han på et av Musikkens Venner arrangementer, og fremførte åtte Schubert-lieder. I 1968 debuterte han ved Aulaen i Oslo, til store lovprisninger fra kritikerne.

I 1962 bosatte Sven Ihle seg i Oldenburg sammen med sin kone Uta Preiss, harpist i statsorkesteret. De holdt flere konserter sammen. Sven hadde fast stilling ved operakoret Oldenburg Statsteater, hvor han tidvis fikk solistoppgaver.

Som konsertsanger fikk han et rikt virkefelt. Han ble fast tilknyttet til Rådhuskonsertene i Oldenburg som omfattet barokkmusikk. Deltok også i konsertrekken «Europeisk kammermusikk» ved kultursenteret «Brücke der Nationen».