Logg inn Få tilsendt innlogging

Logg inn med sosiale medier for å legge til innhold. Eller få tilsendt innlogging.

Skudenes Guttemusikkorps

Skudenes Guttemusikkorps

Guttemusikkorpset i Skudenes.

Etter at Solvang skoles guttekorps fra Stavanger kom på tur til Skudenes og holdt konsert i Parken trolig i 1918 eller våren 1919, ble ideen født om å danne et guttekorps også her. Ryktene begynte å gå blant folk om at noe var på ferde, mang en guttepjokk fant fram pinner og blikkbokser og begynte å trene for å bli trommeslagere. Grytelokk og større blikkspann ble med ett ”cymbaler”, ”skarptromme” og ”stortromme”, har Gabriel Aadnesen fortalt.

I 1919 startet guttemusikkorpset opp med gardbruker, og senere ordfører, Daniel Aadnesen som dirigent. Han har nok drevet musikkopplæring på tradisjonelt vis, pekt på notene, sunget til, trampet takten og telt takter høyt for musikantene. Når det gjaldt opplæringen av sin yngste sønn, Gabriel, var den nok noe spesiell: ”Far var ordfører i Skudenes herred. Det medførte at han måtte dra på fylkesordførermøte. En gang da jeg var liten, husker jeg at han skulle han dra på møte i Stavanger. Før han dro sa mor Anne Margrete til ham: ”’an Gabriel har så lyst på et munnspill. Kan du ikkje kjøpa et te ’an når du e i Stavanger?” ”Et munnspel,” svarte Daniel mutt, ”det e´kje noge instrument!” Så gikk han til kaien og reiste til Byen. Da han kom tilbake hadde han kjøpt en pikkolofløyte til gutten. På sin noe bryske måte rakte han den til seksåringen og sa. ”Se her. Ta og ler deg å spela på denne!” Jeg tok fløyta og gikk bort i fjosen der det var godt og varmt. Der satt jeg til det var kveldsmat. Da hadde jeg klart å finne ut hvordan en skulle blåse og lært meg alle tonene i skalaen,” kunne Gabriel siden fortelle.

 

Den første besetningen:
Tverrfløyte: Kristian Midbøe, Arnleif Knutsen Ess-kornett: Einar Stokka Ole Gulliksen B-kornett: Lars Aadnesen Althorn: Arne Hellesland Anskar Endresen Torleif Haugeland Wikre Tenor: David Solvik Svend Vea Basun: Ole Røijen Mandius Endresen Tuba: Alf Midbøe Skarptromme: Per Midbøe Bekken (cymbaler): Karl Johan Andersen 

Senere fikk korpset fatt i noen svenske instrumenter. De var av en bedre kvalitet enn de gamle tyske, som det hadde blitt mye reparasjoner på. Men de svenske instrumentene var det betraktelig tyngre å blåse på har Rasmus Ellingsen fortalt. Gabriel Aadnesen var for liten til å være med i det nystartede Guttekorpset fra starten av. Først måtte han bli notekyndig nok. Men det tok ikke lang tid. I korpset lærte han siden å spille både tverrfløyte og klarinett.

Det første repertoaret Dette var en tid uten våre muligheter for kopiering. Notene ble skrevet av med penn og blekk etter partiturene, stemme for stemme. Nye nummer ble skrevet inn etter hvert. Fra Einar Stokkas håndskrevne notehefte finner vi de forskjellige sjangrene blandet sammen. Men det er nummer på hver side, så det var ikke vanskelig å finne fram. Hva spilte de så, disse nye unge musikantene? Trolig var det meste, kanskje alt, melodier som hadde vært i bruk i det første korpset på stedet: 

10 Nasjonale sanger:  Ja, vi elsker  Kongesangen  Sønner av Norge  For Norge, kjempers fødeland  Kald dem ind  En liten gutt i fra Tistedalen  Paal paa Haugen  Bor jeg paa det høye fjeld  Til Fædrelandet av F.A. Raisiger  Fanevagt av Ole Olsen Marsjer:  Gammel jegermarsj  Rekruttmarsj  Defilermarsj  Guttene kommer  Bulgarsk parademarsj.

Konsertmusikk:  Norma von Bellini  Davids 150 salme av Wemenburg  Largo av Georg Friedrich Händel Korpslivet Men det var et annet problem. Guttene marsjerte på tre rekker, og Gabriel Aadnesen har fortalt om sitt problem: ”At jeg ikke var stor pjokken skulle ytterliggere framheves i det jeg ble plassert mellom de to lange fløytistene (Kristian Midbøe og Arnleif Knutsen) under gatemarsj. Og vi tre gikk fremst. Så hendte det som skulle sette seg så fast i minnet mitt. Da vi spilte til gatemarsj under et sangerstevne i Haugesund kom det et utrop fra noen som stod på fortauet: ”Nei, sjå på han litle der!” At utropet ikke ble opptatt som noe pluss av ”han litle”, er vel forståelig. …” Korpset fikk flere medlemmer og flere instrumenter. En helikon (sirkelformet bass som ble båret over skulderen), en tenor og en alt. Når det gjaldt repertoaret, kan Aadnesen fortelle at ”Bulgarsk parademarsj” var noe av det vanskeligste de spilte. Som kirkemusikk ble de vanligste salmene og religiøse sangene spilt. Davids 150. salme var det mest krevende konsertnummeret. Guttene hadde ikke bare instrumenter, de fikk også uniformer. Aadnesen foreller: ”På en øvelseskveld troppet alle mødrene opp. Ideer om tøyfarge og fasong ble ivrig diskutert, og resultatet ble knekorte bukser og marinebluse med hvit krave, gardelue med rødt band og dusk. Alt var i mørkeblått tøy, og til slutt: Sort slips. Dessuten skulle det broderes S. G. M. K. med rød tråd på brystet (Skudenes Gutte Musikk Korps) .

Det var en del av kvinnerollen i tiden at alle mødrene var dyktige syersker, og det så ut som om all broderingen på samtlige uniformer var gjort av samme hånd, kan Aadnesen fortelle. Utgiftene til uniformene måtte de enkelte foreldre bære. Aadnesen fortsetter: ”… vi som skulle bære uniformene var både glade og stolte over å kunne levere både god musikk og samtidig være noe for øyet. Vi kunne jo ikke unngå å se at vi vakte alminnelig oppsikt hvor vi kom. At mobbe - utrykk som ”Fløyte - Gabriel” og ”Rødegardister” ikke var fremmede uttrykk, fikk ikke bli noe skår i gleden.”

Når korpset opptrådte for kommunen og deltok på stevnekonserter fikk det betaling. Men det var et særsyn at guttemusikkorpsene i Bergen i 1920 fikk kr. 300 hver av kommunen. For dirigenter og andre var alt korps- og korarbeid gratis. Sett med den tidens øyne dro Skudenes guttemusikkorps langt for å være med på ulike arrangementer, som f. eks. til Skjold, til Hindervåg og til Rennesøy for å delta ved konserter der. Korpset var på topp i 1920 - 21. Gabriel Aadnesen spilte først på sin egen lille piccolofløyte. Han har fortalt om denne tida: ”I guttekorpset hadde jeg for lengst overtatt den store fløyten, det var en Ess-fløyte med øvre del av nysølv. På et eller annet roteloft ligger den vel ennå.” Det var vanlig at unge gutter dro hjemmefra når de var 15 - 16 år gamle. For guttemusikkorpset var dette et stort problem. 1923 var de langt nede i bølgedalen, fordi de eldste guttene var reist til sjøs eller gikk på skole andre steder. I 1924 fantes det 52 organiserte korps med til sammen 1609 medlemmer i Norge. Navnet på organisasjonen ble da endret til Norges Landsforbund av Gutte- og Ungdomskorps. Men i Skudenes gikk det ikke så bra. Stavanger Aftenblad skrev i 1925: ”Det man savnet mest denne 17. mai, var guttemusikkorpset, som paa grund av at de bedste kræfter er bortreiste, ikke kunne spille. Haaper vi faar musikk igjen næstae aar.

Gabriel Aadnesen har skrevet mer om denne perioden: Etter hvert begynte det å hende som måtte hende. De eldste guttene var forsvunnet ut av korpset, noen for å gå på skole andre plasser, noen reiste til USA og andre til sjøs. Dermed var jeg alene igjen av ”den gamle garde”. Selvfølgelig kom nye gutter inn i stedet, men ”peppen” var forsvunnet. Det gikk for full fart nedover bakke og kom aldri opp i den standard det hadde vært. Det hanglet og gikk med øvelse på skalaer og å spille ”Ja, vi elsker”. Og det tok nok motet fra meg. Jeg sluttet å gå på øvelse, men ba om å bli underrettet når de var i stand til å prøve på andre nummer. Den underretningen kom aldri, og dermed var guttekorpstiden over for meg. Men tiden kom da heller ikke dirigenten fant det formålstjenlig å fortsette, og vi måtte bare innse at guttekorpset var avgått ved døden. Det var vel ved år 1927 – 28, og straks overtok en del voksne instrumentene. Jeg fikk også være med i det korpset, og spilte der B-klarinett. Men våren 1929 reiste jeg også bort, og min musikanttid var over.”

Gabriel Aadnesen har fortalt: ”Hver påskemorgen spilte vi påskesalmer fra Havnafjedlet, og det var ganske oppløftende å stå der oppe å se at vindu på vindu ble slått på vidt gap nede i havnen som et positivt svar på at der var noen som satte pris på våre anstrengelser.” Det var en person kom til å virke som muntrasjonsråde: Hagbert Danielsen. Rasmus Ellingsen forteller en liten morsom historie fra en 1. påskedagskonsert: ”Da korpset skulle begynne å spille en 1. påskedag, var ”Nu rinner solen opp” første melodien. Men noe skurret. Fra Hagbert Danielsen klarinett lød ”Påskemorgen slukker sorgen”. Dirigent Aadnesens store neve slo straks av, og korpset sluttet å spille. Dirigentens myndige blikk fant synderen og misforståelsen ble korrigert. Så startet de på nytt, men jommen hadde Danielsen funnet feil note denne gangen også.” I årsreferatet for 1958 har sekretæren skrevet opp sangene som ble spilt det året. Det var de som var mest kjente og brukte i kirke og forsamlingshus på stedet. Sjelden lærte folk noe nytt, en måtte bruke det de alt kunne: ”Påskemorgen slukker sorgen”, ”Krist stod opp av døde”, ”Som den gyllne sol frembryter”, ”Lover den Herre”, og ”Fagert er landet”. Sigurd Jakobsen var journalist, forfatter og radiokåsør fra Skudeneshavn. I boka ”En fagergås på morgenkvisten” står det et stykke om ”Barndommens påskemorgen”. Det var tolvte april et år på 20-tallet. Bjørka var så vidt begynt å sprette, gåsungene stod fete og fine, mens raklene blafret i brisen. I sauefjøset ventet de påskelam. Sigurd var ute og grov opp fjordgammel purre som hadde bevart friskheten under telen, da noe spesielt fanget oppmerksomheten: ”Mens jeg lå og rotet i molda nedi Skaret kom det plutselig for meg en så lys og tindrende tone. Det var mest som kom den fra himmelen. Og det gjorde den kanskje også, for alt det jeg vet. Det var ess - kornetten til Torkell Vinje som tindret over Skudeneshavn en påskemorgen for noen og førti år siden. Daniel Aadnesen sto med stemmegaffelen som taktstokk, hodet litt på skakke, og lyttet til musikkorpset som spilte ”Påskemorgen slukker sorgen” før folk i alminnelig het var rådd ór og hadde veltet dynene av seg. Jeg ser dem for meg som var det i går. Og hører tonene. Klærne var på i en fart! Og mens jeg sprang det remmer og tøy kunne holde opp mot fjellet, så jeg en søvnig far som heiste flagget til topps. På Havnafjedlet kom splittflagget opp, høytidelig, langsomt og kjempemessig. Det understreket stundens alvor og morgenens jubel. Du verden for en tid!

Påskekonserten på Havnafjedlet 1. påskedag var en fast tradisjon til langt etter krigens tid. I noen år var korpset også med på frelsesarmeens morgensamvær denne dagen. Også dirigent Aadnesens barn, barnebarn og deres generasjoner fikk oppleve gleden av å være med på dette. Det var først etter at et stort antall korpsmedlemmer reiste bort på påskeferie, at skikken gikk ut av seg selv.

Julekonsertene

Når de forsjellige faste årlige opptredenene for det nye korpset, utenom 17. mai, begynte å falle på plass, er ikke helt sikkert, men på slutten av 20-tallet spilte korpset fast julesanger på torget, har Rasmus Ellingsen fortalt. I desember 1912 arrangerte manns - koret ”Havdur” konsert i Falnes kirke. Inntekten fra konserten gikk til ”Trengendes Juleglede”. Med tiden var også Godtemplarkoret, Sandve Songlag og Indremisjonskoret med på disse konsertene. Julekonsertene har i de senere årene vært i kirkens egen regi. Det har i mange år også vært konserter i Ferkingstad kirke. Det var da stort sett de samme aktørene som opptrådte med de samme numrene. Kor og korps hadde flere personer som var med både som sangere og musikanter. Det falt med tiden naturlig at det nye Skudeneshavn Musikkorps, og Skudenes Skolekorps ble med på julekonsertene. Likeså ble ”Godtemplarkoret” og musikkoret på Bedehuset, også kalt ”Meling - musikken”, med som deltakere. På disse konsertene var det vanlig at kirken var full av folk. For noen var konserten en del av adventtidens forberedelse til selve julefeiringen, enten de var aktører eller lyttere. For andre var det en anledning til å se og høre fruktene av et halvt års kulturell jobbing. At kollekten gikk til et godt formål, eldres juleglede, var også en grunn til både å møte opp, og til å gi en stor kollekt. 
 

Tekst fritt hentet fra Daniel Magnus Høynes Korpsbevegelsen i Skudenes Del I 1906 1946 

Skudenes Guttemusikkorps
Etablert/født: 
1919
Sjanger: 
Beliggenhet: 
Forfatter: 
Joar Kvanvik

Siste oppdateringer

Innleggsdato: 21.08.2016 - 02:06
Oppdatert dato: 22.08.2016 - 10:11
Sist endret av: Joar Kvanvik