Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Olav J. Bråtveit var en felemaker og spillemann fra Suldal.

Bråtveit ble født i 1896, som den eldste i en søskenflokk på 10. Selv om Olav var odelsgutt, overlot han senere familiegården til en yngre bror. Han arvet trolig sin gode fortellerevne fra faren, Josef. Han hadde kunstneriske interesser, og utmerket seg spesielt innen sløyd/snekring.

Bråtveit utdannet seg i bl.a. treskjæring, møbelsnekring og tegning ved Husflidskolen på Dovre. Derfra mottok han en uvanlig god attest. Høsten 1923 begynte han som sløydlærer og gjorde samtidig vaktmesterarbeid ved Ryfylke Folkehøgskule. Der ble han i 40 år. Under denne perioden lærte han mange elever hvordan man lagde en fele.

Selv lagde Bråtveit sin første fele si 13-årsalderen. Den ble senere kjøpt av hans yngre bror, Leif. Men det var først da Olav kom til Dovre at den store interessen for felebyggingen startet. Han utviklet seg til en dyktig og anerkjent felemaker. Han lagde minst 40 feler, som spredte seg vidt omkring. Interessant nok lagde han den første felen til Torleiv Bjørgums sønn, Hallvard, i 1960. Første utkast ble ødelagt etter en jente satte seg på den. Men utfallet ble at Olav lagde en ny, som var helt utmerket. Bråtveit var alltid en kjær gjest i Bjørgums hjem.

Bråtveit var svært nøye på valg av treverk under felebyggingen. Hals og bunn skulle helst være lønn, mens med lokket var det helst gran eller finvokst/seinvokst furu som ble brukt.

Olav Bråtveit var selv en dyktig spillemann, selv om han ikke fungerte særlig som dette i offentligheten. Det var helst under elevkvelder og fester på folkehøyskolen han opptrådte. Ellers så spilte han opp ved små lag eller familiesammenhenger. Han deltok også på sammenkomster med andre spillemenn. Bråtveit var en ivrig lytter, tok raskt til seg melodier og var flink til å lære fra seg. Blant annet fremførte Suldals store spillemenn, Lars Berge, flere av slåtter han hadde fått fra Bråtveit. Olav hadde lært mange av disse fra sin bestemor, Ingrid Johannesdatter Bråtveit, som trallet dem for ham. Han fikk også noen fra andre ungdommer under oppveksten, blant dem var Augun Natskår og Ola Djuvik. Han fikk også kunnskaper fra gjennomreisende musikere fra bl.a. Setesdal, Telemark og Hardanger. Han fikk en forkjærlighet for Setesdal, og deltok på årlige spillemansstevner der. Han hadde mange gode venner i dalen, og brakte ofte med seg gaver Det finnes ennå ymse kunsthåndverk fra Bråtveit i Setesdal.

Olav reiste også på kappleiker i Telemark, Hardanger og andre bygdelag. Bråtveit trivdes godt der det var hardingfelemusikk. Han mente det kom fra folkedypet.

Olav tok ofte med seg fele til Kvednaflåto, der han eide en gammel husmannsplass. Der hang også et annet instrument han hadde lagd, en langeleik. Denne spilte han mye for barna sine når de var små. Bråtveit likte best å spille på kjøkkenet, siden det var så god klang i rørene der.

Bildegalleri

Kilder

Folk i Ryfylke 2002. (utdrag skrevet av Ingvar Olmstad)

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded. Reload 🗙