Ludvig Sverre Forwald ble beskrevet som å være mystisk og litt tilbakeholden. Han ble født  1813 i Danmark, utenfor ekteskap, men av adelig slekt. Forvald studerte orgel og musikkteori i Bergen (hvor han også vokste opp) under Ferdinand Vogel. Han ble cand theol i 1840. Etter et lite opphold i Mandal, fikk Ludvig stilling som organist i Stavanger. Her fikk han blant annet i oppgave å innføre den nyere tids sangidealer i gudstjenestene.

Forwald hadde ellers et omfattende virke som kordirigent og pedagog. Han tilbydde undervisning i koralsang for «alle og enhver», men da helst kirkesangere, lærere og barn, samt gitar og  pianospill. Ellers virket han som lærer i språk (tysk, engelsk) og religion. Han var også pianostemmer.

Ludvig Forwald skal også ha markert seg som komponist. Men på orgelet ble han sagt å ikke være en virtuos. Dermed ble han dessverre litt utestående fra det utvidede musikklivet i Stavanger og resten av Norge. Han havnet i skyggen av andre, blant annet sine sønner Ludvig Von Moltke og Rudolph Magnus Forwald. 

Mange unger i Stavanger fikk høre «Spis opp maten, slik du kan bli stor og sterk som en Forwald».   Dette var et henspill rettet mot Ludvig Sverre Forwalds spinkle fysikk.  Før han døde i 1889, ble det fastslått at han var ektefødt sønn av Grev Adam Gotlob Ferdinand Moltke og Komtesse Ida Birgitta Raben. Ludvig Sverre Forwald testamenterte sine komposisjoner mellom Stavangers fire kirker.