Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Lano Places

Etablert/født: 1998
Virksom: 2002

Lano Places var en Bergensbasert indiegruppe med medlemmer fra Stavanger

Lano Places var en norsk rockegruppe med base i Bergen med medlemmer fra Ålesund og Stavanger. Bandet startet som et studentband og begynte å spille på fagfester i 1997. De deltok på by:Larm i Stavanger i 1999, hvor de kom på 2. plass i en demo-konkurranse. Lano Places fikk platekontrakt med Checkpoint Charlie Audio Productions som gav ut det første albumet, Everyone likes to be lonely, i 2001. Sangen «Isolation Street» fra denne platen ble en Petre-hit sommeren 2001 (Norsk Pop- og Rockleksikon). Samme året spilte de på Øyafestivalen og la på høsten ut på en liten turné hvor de spilte i Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen. Våren 2002 spilte bandet inn sitt andre album, Walk Again, i Musikkforum i Sandnes. Albumet ble utgitt høsten 2002 og høstet gode anmeldelser. På den etterfølgende turneen spilte de på samme steder som sist, samt Årdal, Skien, Ålesund og Etne. "Metallic Mazda" ble omtalt i Top Gear-boken "Motor Mania" (BBC Books, London, 2006). I desember 2011 kom Lano Places med en samling av tidligere uutgitte låter som ble spilt inn i perioden 1998-2002. Albumet het Besides og ble kun utgitt digitalt.

PRESSE

(Stavanger Aftenblad)

På enkelte bilder ser de ut som en blanding av årsmøtet i Den norske lægeforening og Roxy Music anno 1979. Lano Places er navnet.

Lørdag spiller det Stavanger/Ålesund-baserte popbandet i plateselskapets mørke hule: Checkpoint Charlie i Stavanger. Bandet gir ut platene sine på Checkpoint-labelen CCAP.Foreløpig siste utgivelse er det rykende ferske albumet «Walk Again», en perle av en popplate.«Popsanger det er verdt å gå langt for», skrev Nettavisens anmelder. «Gjennomført pene melodier», skrev Aftenposten. «Plata er fylt av lengtende gitarpop», skrev Dagsavisen,Og Aftenbladets anmelder var også begeistret for den nå månedsgamle utgivelsen:«Albumet bør ha appell til det tenkende poppublikum (...) Lano Places dyrker de drømmende og småtriste sider ved tilværelsen. Det er en snev av en slags tilværelsens uutholdelige letthet over Lano Places.» Karakter: 8 av 10 poeng.Lano Places andre album ble spilt inn Musikkforum i Sandnes med Morten Abel-lydmannen Inge Riska bak kontrollspakene. Bandet er nå ute på sin første Norgesturné - og i bagasjen har de blant annet den Petre A-listede singlen «Combat».Lano Places har følgende velkledde besetning: Ola Kvaløy (vokal), Ole Idar Kvelvane, Eivind Finnøy, Pål Bentsen og Karl Fredrik Alnes.Og skulle noen publikummere få et illebefinnende underveis i konserten, så ta det helt med ro. 60 prosent av bandet er leger.

PULS

Lano Places: Everyone Likes To Be Lonely

Små, triste tekster om forloren kjærlighet har de fleste skrevet en eller annen gang i sitt liv, og alle har vi vel klimpret på en kassegitar fra tid til annen. Det er dog ikke alle forunt å få utgitt klimpreriene sine på ei skive, selv om de fleste drømmer om akkurat det. Ett av unntakene er bandet Lano Places som nå debuterer med ei samling låter under tittelen "Everybody Likes To Be Lonely".

Bandet består av folk fra Ålesund og Stavanger, og norske debutanter er noe som i utgangspunktet får en til å spisse ørene ekstra godt.

Ved første gjennomhøring tenker man at de føyer seg pent inn i rekken av band som spiller melodiøse og litt melankolske poplåter. Et vellykket eksempel på skiva er "Isolation Street", en riktig så fin låt som bæres av vokalist Ola Kvaløy. Refrenget er virkelig fengende, og kunne like godt vært skrevet av Travis.

Men man har hørt det før…

Musikk behøverikke være så fordømt preget av nybrottsarbe’ og eksperimentering, på den annen side hadde det ikke skadet om et band som Lano Places hadde kunnet flere enn tre grep på gitarene sine, for det blir fort kjedelig. Og tangent-mannen Pål Bentsen kunne jo ha briljert istedet for å stå beskjedent i bakgrunnen! Arrangementene og lydbildet kunne med fordel vært utviklet mer, det hadde gitt låtene ett stort løft.

Kritikken til tross er himmelen aldri nattsvart, for helt til slutt har de plassert noe som overraskende blir stående som skivas to beste låter; "Crazy Man", som er en fin pianoballade, og "Paris Song", en iørefallende kassegitarballade i gammel Radiohead-drakt.

At skiva mer høres ut som en demo enn et ferdig produkt, er jo egentlig ikke noe negativt, for det betyr bare at Lano Places har det berømte potensialet. Med litt mer originalitet, spenst og psykedelia kunne "Everybody Likes To Be Lonely" vært en svær debut, men foreløpig blir den ett nummer for liten.

Men da kan det vel bare gå èn vei? Oppover!

Ann-Sofi S. Emilsen

Opplev musikken

SpotifyYoutube

Bildegalleri

Kilder

Foto hovedbilde: Lars Idar Waage/Dagsavisen

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded. Reload 🗙