Jens Zetlitz (1761-1821)

.Han har fått tilnavnet “Glædens muntre Sanger” og var mellom de unge studentene som omkring 1780 sluttet seg til krinsen i Det norske Selskab i København. For ettertiden er Zetlitz særlig kjent for sine selskapssanger og drikkeviser. Hans drikkeviser var ofte frie for sentimentalitet, og hadde ofte friskere lyrikk enn lignende sanger fra den tiden. De handlet ikke alltid i om vin, vennskap og kjærlighet. Tidvis var de også om fedreland, bondestandens fortreffelighet, landlivets gleder og det himmelske forsyn. Det ble inndelt i tre grupper: den klassiske drikkevisen- den patriotiske og politiske visen bondevisen.

Zetlitz kunne gjerne kunne gjerne knytte visene til seg selv og den kvinnen han elsket. Men dette var også en litterær konvensjon. Drikkevisedikterens «ønsker og lengsler» delte han med resten av selskapet. Når han sier «jeg», taler han på vegne av hele festlyden.

Før 1789 skrev Zetlitz drikkeviser som de rene protestsanger, og de skulle oppfattes ironisk. Etter dette gikk han over til den nasjonale visediktningen. Da ble de utvetydige i sin forkynnelse av den indre fullkommengjøring og inneholder ofte advarsler mot de revolusjonerende tendenser som var samfunnsoppløsende. Selv om denne perioden han kom i bittert politisk munnhuggeri, klang drikkevisene hans likevel i forskjellige varianter gjennom 1790-tallet.

Jens Zetlitz har i dag sin egen gate i Stavanger, Bergen og Oslo.Popartisten Bertine Zetlitz er Zetlitz-familiens mest kjente nålevende person.Han var bror til den allsidige Christian Magnus Zetlitz