Jan Kurtis Skugstad

Jan Kurtis Skugstad

Trommeslager, produsent og manager fra Stavanger som har hatt en stor karriere i USA.

Jan Kurtis (Skugstad) emigrerte som ung gutt fra Stavanger til USA sammen med familien. De endte opp med å bosette seg i Ballard, et distrikt tilhørende Seattle.  Da Jan som 15 åring spilte på en venns skarptromme, ble det oppdaget at han var svært begavet. Han ble snart medlem av et skoleband, og måtte øve på skolen siden han ikke eide et trommesett selv. 

I løpet av high school – årene pleide han å besøke en lokal platebutikk etter skoletid, for å lytte på album av Gene Krupa, Max Roach og Buddy Rich. Etter kort tid begynte ekspeditrisen å ha platene klare når han kom. Hun visste at han ikke hadde råd til å kjøpe dem. Å høre på disse artistene var behjelpelig med å øke Jans egenskaper som trommeslager. Med null trommetimer bak seg og kun på naturlig talent, begynte han å spille i band på danser og jazzklubber, før han hadde nådd den lovlige alderen av 21.

Når han tjente under nasjonalgarden ved det 41. infanteriet, ba troppens kaptein om han kunne spille skarptromme under en marsj ved avslutningen av sommerleiren i Yakima. Dette gikk glimrende, som førte til at han ble overflyttet fra infanteriet til infanteri bandet. Selv om han ikke kunne lese en note, ble han gladelig mottatt. Han spilte både i det bandet som ble brukt til danser, og det som ble brukt til parader. Det varte ikke lenge før Jans talent skaffet ham opptredener med artister som Patty Summers, Pat Suzuki, Wes Montgomery og Jack Roberts and the Evergreen Drifters. Hver gang det kom et band til byen som trengte en god trommeslager, ble alltid Jan oppringt, fordi han klarte kjapt å lære seg nytt materielle.  Da countrysangeren Ernest Tubb sin trommeslager måtte ta seg av familieanliggende, ble Jan kontaktet av vennen Jack Roberts, og dermed skaffet han jobb som turnemedlem av Tubb sitt band i Seattle. Han innsats var så storslagen, at tilbudet om fast stilling kom raskt. Dermed ble jazzmusikeren dratt over til et annet beite, nemlig country verdenen.  Han ble del av det ukentlige scenekonsertshowet «Grand Ol' Opry» i Nashville,  som en «Texas Troubadour»(medlem av Tubb sin gruppe).

Sammen med sin livslange venn, Buddy Harman, ble han en av de første trommeslagerne til å spille et fullt trommesett på «Grand Ol' Opry», noe som var forbudt på den tiden. Gjennom Tubb fikk sitt band han samarbeide med anerkjente musikere som Leon Rhodes, Buddy Emmons og  Jack Drake. De var også  bakgrunns band  for artister som blant annet: Patsy Cline, Loretta Lynn, Faron Young, Jim Reeves og Webb Pierce.

Jan og Emmons  flyttet over til Ray Price sitt band, ergo fikk de en ny tittel, «Cherokee Cowboy».   Der spilte også en gruppe vel ansette musikere som Johnny Paycheck, Willie Nelson, Buddy Spicher, Roger Miller og  Pete Wade. Med sitt utforskende sinn, store energi og pålitelige norske natur, fylte Jan rollen som turnemanager. Dette var noe som skulle gjenta seg utover hans karriere.

Han flyttet til Los Angeles for å bli medlem av husbandet til Palominoklubben, med musikere som Delaney Bramlett, James Burton, Jerry Inman, Glen Campbell og Glen Hardin. Flere av dem gikk videre til å spille med Elvis Presley.

Jan gjorde mange innspillinger  i sin L.A. periode, mest kjent er bidraget på Terry Staffords album «Suspicion», og singelen «Wipeout», som gjorde at han ble kåret til "Drummer of the Year"  av DJ Magazine. Han forsøkte seg på en ny rolle som medprodusent på Cal Worthingtons tv-program, «Country Music Time»,  som tok sted på «The Hollywood Bowl ,og ble ledet av  Bing Crosbys sønn, Gary. Jan frontet her sitt eget band.

Etter å ha takket nei til et tilbud fra Roger Miller, hans venn og romkamerat, bestemte Jan seg for  å returnere til Seattle, og fortsette sin musikalske utvikling som tekniker, studiomusiker og eier av  eget plateselskap.

Han startet «Camelot Records» , som var et av de grunnleggende selskapene for det begynnende Seattle «lydbildet». Jan samarbeidet og  spilte med  velkjente artister som : Merilee Rush, Ron Holden, the Fleetwoods, the Statics, Ural Thomas, the Mary Kay Trio, Little Bill and the Blue Notes, Tiny Tony, Ron Buford, Mr. Clean, Larry Lee & the Leisures, the Frantics og Johnny Lewis. Han var også en av få innspillingsteknikere  som tok opp konserter. Dette ble blant annet gjort for John Coltrane. Han jobbet også med tidligere samarbeidspartnere som Ernest Tubbs, Johnny Paycheck og Ray Price, samt Joe Williams, the Mills Brothers og komikeren Dick Gregory.

Det som regnes som en av Tubbs beste innspillinger, var en konsert som ble tatt opp av Jan på «The Spanish Castle» i 1965. «Camelot» sin  utgivelse inneholder den eneste hele trommesoloen som har vært på et countryalbum. I dag er mange av innspilingene som ble tatt opp av Camelot selskapet de mest ettersøkte utgivelsene av 60-tallets Seattle Rock og Blues, og blir fremdeles spilt på mange europeiske og asiatiske markeder, samt de blir inkludert på samlealbum fra amerikanske og utenlandske plateselskap.

Ivrig etter å spille konserter igjen, ble Jan medlem i et av de største countrybegivenhetene, Judy Lynn Show i Las Vegas, som opptrådte på blant annet Caesar's Palace. På denne tiden fik han tilbud fra velkjente artister som Tom Jones, Wayne Newton og Bobby Goldsboro. Jan fant best tone med sistnevnte, dessuten så hadde han kjennskap til Nashville scenen, og likte musikken derfra. I tillegg til å bli Goldsboros trommeslager, var han også artistens manager, et samarbeid som varte i 9 år. Han spilte på de fleste Bobby Goldsboro-utgivelsene.

I løpet av denne perioden ble de haugevis av opptredener på programmer som the Tonight Show, Merv Griffin, Dinah Shore og Mike Douglas. Jan tok del i å skaffe sin arbeidsgiver et eget tv-program, « the Bobby Goldsboro Show». Her fungerte han selv som talent koordinator, og assisterte ved produksjonen og avtaleforhandlingene.  Opptrendene på showet var av et vidt spekter, som bestod av blant annet: Johnny Mathis, Bobby Gentry, the Lennon Sisters, Jerry Reed, Jim Nabors, Lynn Anderson, Paul Williams, Mac Davis, Roger Miller, Ray Stevens, Bobby Vinton, Kenny O'Dell, Ferlin Huskey, Jim Stafford, B.J. Thomas, Seals and Croft, Doc Severenson, Burt Reynolds, Bobby Russell, Vickie Carr, Burl Ives, Henry Mancini og Vickie Lawrence.

Etter den suksessfulle karrieren med Goldsboro, ville Jan utforske nye territorium. Han ble manager og booking agent for flere artister: Vern Gosdin, Eddy Raven, Charlie McCoy, Barefoot Jerry, Larry Jon Wilson, Johnny Carver, Tommy Overstreet og Frizell and West. Et nært samarbeid med Fred Foster fra Monument Records ble opprettet, der han hjalp til som produsent og manager for selskapets artister. Han fikk også stilling som talentmanager for engelske Wimbledon Country Extravaganza, der han jobbet med George Hamilton IV, Carl Perkins og the Everly Brothers. Som om ikke det var nok, jobbet han også for sin gode venn, Ray Price, i samarbeid med Rays kone. Han var ansvarlig for avtaleforhandlingene som landet Price en rolle i Clint Eastwood-filmen "Honky Tonk Man". Han fortsatte også sitt studio-og-produksjons-arbeid, og var produsent for «the Four Freshmen» sammen med Pete Drake, og Vern Gosdin sammen med Gary Paxton.

Etter en blanding av å øyne sjansen til å utforske den voksende musikkscenen i Seattle, og  føle  et nostalgisk tilbakeblikk til hjembyen, flyttet  Jan  dit for å etablere et produksjonsselskap. Dermed ble «Camelot Records» gjenopprettet. Han slo sammen krefter med «Ironwood Studios» for en fireårig periode, der han produserte lokale talent. På denne tiden ble han konsertopptak fra 1965 med Ernest Tubb utgitt gjennom «Rhino Records», til stor suksess. Time Magazine kalte det for «the Desert Island Album» (det albumet av Ernest Tubb man burde ha visst man var havarert på en øde øy).

Jan produserte en single for sangeren Dave Mathews, i anledning 125-årsmakeringen av slaget ved Gettysburg. Den ble inkludert i en jubileumsvideo, til gedigen positiv respons, som inspirerte Mathews til å lage et temaalbum om borgerkrigen,«Shades of Blue and Gray», som ble en kulthit. Jan bestemte seg for å prøve noe nytt, og dermed satte han i gang med å produsere filmer om borgerkrigen., som ble populære blant landets skoler og biblioteker. På samme tid jobbet han på et album med sin partner, vokalist Susan Jacobson, som vant pris for «årets best produserte album» , på NAMA utdelingen i Seattle.

Nå til dags bestyrer han Camelot Media i samarbeid med Susan Jacobson, som nå også har et videostudio. Jan filmer og produserer DVDer om sitt fødeland, Norge. Han har 6 utgivelser ute på Amazon.com. 23 kjente cruiseskip selger dem, eller kan de også finnes på flere museer og gavebutikker. Stavangers ordførerkontor bruker hans Stavanger-DVD for å promotere byen.

Spotify: 
Video: 
Kilder: 
Jan Kurtis Skugstad
Etablert/født: 
1938
Aktive fra/til: 
1960
Sjanger: 
Beliggenhet: 
Forfatter: 
Joar Kvanvik

Siste oppdateringer

Innleggsdato: 24.10.2013 - 10:39
Oppdatert dato: 05.03.2016 - 15:09
Sist endret av: Joar Kvanvik

Sjanger

Toggle menu