Hans Brun (1834-1901)

Hans var sønn av en tidligere skipper og kjøpmann i Kopervik, Johan Nordahl Christensen Brun, som var barnebarn av biskopen i Bergen, Johan Nordahl Brun. Familien antas å ha flyttet til Karmøy i 1836, da Hans var rundt to år gammel. Mest sannsynlig snakket Hans Bruns bergensdialekt, og i privatlivet var han kjent for å gjøre en glimrende imitasjon av Ole Bull.

Som mange, reiste Hans Brun til sjøs i sin ungdom. Allerede under denne tiden imponerte han med sin sangstemme. "Syng ud, Brun" pleide styrmannen å si.

Etter hvert skulle Bruns musikalske og dramatiske sider ta overhånd. I 1855 scenedebuterte Hans Brun ved den Nationale scene i Bergen som Grascanon i stykket” Rataplan”. Hans sin første sangopptreden her var en arie av Zampa, under ledelse av Ole Bull.

På vårparten 1861 ankom Hans Brun Christiania Theater hvor en rekke roller ventet på ham. Hans ble hyppig brukt som sanger, og han fremførte tenorpartiene i mange operaer. I en menneskealder var Hans Brun landets eneste tenorsanger.Med sin høyreiste skikkelse, passet han inn i flere historiske skuespill og musikalske stykker.

Hans var den første nordmannen til å synge “Tannenhäuser” . Brun spilte “Faust”, og senere “Valentin” i Gounods “Faust”. Hans var også en populær konsertsanger, som ble beskrevet som en uunnværlig kraft innen hovedstadens musikkliv. Med midler fra den norske stat, studerte Hans Brun sang i Paris ved to anledninger . Det ble også studiereiser til Stockholm og København. Brun kunne gjerne gjøre samarbeids-turneer med en annen karmøybu i Henrik Klausen og komponist Chr. Theilman . Dette var slitsomt arbeid, og betalingen var ikke gunstig.

Som skuespiller, mente mange Hans Brun gjorde sitt beste arbeid etter å ha jobbet mange år i faget. Blant rollene som ble fremhevet var Kammerherre Bratsberg i “De unges forbund”, Hellig-Mikkel i “Samfundets støtter” og Lord Ruthwen i “Maria Stuart”. Da teaterets satset mer på talestykker enn opera, var Hans ikke helt opp i første rekke. Men han sto fremdeles høyt i kurs, og var verdsatt i oppsetninger av Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Da Christiania Theater ble nedlagt i 1899, gikk Hans Brun over til Nasjonalteateret for en sesong. Deretter pensjonerte han seg fra scenen for å bli inspektør ved Eidsvoll Bad. Under Bruns siste opptreden, hvor han fremførte kongekvadet fra "Sigurd Jordalsfar", befant Norges vordende konge, prins Carl av Danmark, seg i salen.

Men ikke lenge etter, ble Hans Salvesen Brun “farlig syk”, som ble trodd å være følgene av et giftig insektbitt. Han døde i 1901, 67 år gammel. Brun ble husket for sine enorme legemskrefter; han var bråsint, men humøret kom fort tilbake. Han ble ellers husket som beskjeden, elskverdig , humoristisk og råsterk. Hans ble savnet av en stor vennekrets.