Gunnar Arneson (1885-1947)

Som sønn av den kjente skolemannen Søren Arneson på Ålgård, kom Gunnar fra et kultivert og interessert hjem. Han hadde fra naturens hånd fått en merkelig allsidig musikkbegavelse, og utdannelsen ble deretter.

Arneson studerte orgelspill hos domorganist Olaf Paulus, og senere ved Musikkonservatoriet i Oslo hos Hilmar Grönner, samt harmonier hos Paulus og Gustav F. Lange. Foruten orgel og fiolin kunne Gunnar også traktere alle messinginstrumenter og klarinett. I de årene han deltok i Sverre Sigurdson spilte han 1.klarinett.
Som lærer ved middelskolen, organist i kirken, leder av Sverre Sigurdson musikkorps (overtok etter Thorvald Oftedal i 1916) og samtidig dirigent for Musikkforeningen , kom Gunnar Arneson til å innta en sentral plass i Sandnes sitt musikkliv. Gjennom lang tid ble han den insiterende kraft som med en enestestående arbeidsinnsats fikk musikklivet til å blomstre.

Gunnar Arneson ble stående som dirigent for S.S Musikkorps og Musikkforeningen helt til 1937, da helbredshensyn tvang ham til å legge ned taktstokken.

Det føltes både av publikum og musikere som et smertelig tap da Arneson forlot podiet, etter han hadde vært en av de sentrale skikkelsene innen Sandnes sitt kulturliv. Han gjorde også nedtegninger fra folkemusikk i Rogaland, blant annet fra Karmøydistriktet.