Logg inn Få tilsendt innlogging

Logg inn med sosiale medier for å legge til innhold. Eller få tilsendt innlogging.

gnom

Band/duo dannet av Janove Ottesen og Geir Zahl. Etter å ha flyttet til Bergen ble etterhvert Blod, Snått & Juling lagt på hylla og gnom så dagens lys. Høsten 97 begynte Janove på musikklærerutdanning på Høyskolen på Landås. Livet ble bedre, og musikalsk skjedde det også ting. Etter å ha plukket opp et par tips om overgangsakkorder og lignende på høyskolen ble han plutselig veldig kreativ. Dette resulterte i en del trivelige sanger. Det som ble gnom.

Man måtte etterhvert bestemme seg for hvordan man skulle høres ut. Skulle man fortsette å gjøre koselige duoting med akustiske gitarer og fine harmonier, eller skulle man sette sammen et band og få litt mer lyd? Valget falt på det siste. Bandnavnet ble gnom, med liten g. Så man trengte et band. Janove hadde allerede drevet og spilt litt med en fyr i klassen på lærerhøyskolen, en tangentist som het Helge Risa, han ble med. Etter å ha prøvd litt forskjellig på trommer og bass, og fått beskjed om at dette bandet aldri kom til å komme noen vei, fikk man med Rune Solheim, som også gikk i klassen til Janove og Helge. I tillegg rekrutterte man en eldre kontrabassist som het Rolf Prestø. Nå ble det øving hver mandag på Lærerhøyskolen. Meget sakte, men sikkert ble bråkebandet bedre. På huset var de umåtelig upopulære, mest p.g.a. oljefatøvingen, og fikk stadig klager fra lydsensitive lærere. Det var tungt å holde det skjøre bandet i gang, men det hjalp å ha en plateinnspilling å øve frem mot.

"Mys"
 

Etter å ha kommet i kontakt med Eirik Grønner ble albumet Mys innspillt i Shimmer recordings i september 98. En ganske rolig og trivelig plate, ganske temmet i forhold til det som hadde vært og det som skulle komme. Lett å like, men vanskelig å selge. Selv ikke etter å ha fått femmer i Rogalands Avis ble det noe fart på salget eller live-jobbene. Uten verken distribusjon, plateselskap eller markedsføring av noe slag skal det godt gjøres å komme noen vei egentlig.

gnom ble ikke det man hadde håpet på, og bandet solgte ca 500 eksemplarer av Mys i 98. Ikke at forventningene hadde vært all verden, men man var likevel skuffet. Det var nok en gang på tide å bestemme seg for hvilken musikalsk retning man skulle ta. Mys inneholdt alt fra streite popsanger Hysj, Lauritzens Kafe og sarte ballader Takk som byr, Trøst til litt heftigere "ompaaktige" ting som Hemmelig Beskjed. Sistnevnte var en klar favoritt hos bandet, og i livesammenheng hadde denne låten en mye mer umiddelbar appell på publikum enn de rolige sangene. Omleggingen var dermed i gang, og det definitive skiftet kom med sangen Bastard.

Både Jan Ove og Geir hadde alltid lagd sanger på gitar. Akustisk sådan, med melodi først og tekst senere. Bastard var den første sangen Janove lagde på pumpeorgel. Selv om pumpeorgelet ble brukt mye på Mys også, ble Bastard annerledes. Et seigt og langsomt komp, bare pumpeorgel, bass og stortromme, tok vekk mye av hi-fi feelingen fra de akustiske gitarene og Mys-inspillingen. Uttrykket ble mer mørkt, åpent og mystisk, noe som virket mye mer komfortabelt for bandet.

Det som gjorde Bastard spesiell var tønnesoloen i midten. Det var noe nytt. Soloen var inspirert av noen snedige Ringo breaks på Drive My Car. Janove syntes de var veldig morsomme, og når man brukte oljefat og slegger istedet for trommer ble det mye mer krutt og originalitet i greiene. Responsen på Bastard live var noe helt annet enn på de andre sangene. Dette konseptet var både morsomt, fengende og spesielt. Nå trengte man bare flere slike sanger, og fra nå av lagde Janove omtrent kun sanger på orgel eller piano. I denne fasen kom låter som Bøn Fra Helvete, Katastrofen og Dekk Bord

Video: 
Kilder: 
gnom
Aktive fra/til: 
1997 til 2000
Sjanger: 
Forfatter: 
musikkbibliotek

Siste oppdateringer

Innleggsdato: 20.11.2012 - 13:44
Oppdatert dato: 20.11.2012 - 13:49
Sist endret av: musikkbibliotek