Gjallarhorn er et 1.divisjons amatørkorps som ble opprettet i 1948.
Under 2.verdenskrig var det en flokk venner som kom sammen for å holde musikalske kunnskaper ved like. Etterhvert fikk denne ungdomsgjengen spilleoppdrag, og da flere av dem spilte i andre korps oppstod det problemer. Det ble nødvendig å få mer organiserte former med navn på korpset, lover og spesielle siktemål.
Noen av ungdommene forsatte i sine korps og en liten stamme på 9 mann satt igjen: Aksel J. Gilje, Erik Wold, Dagfinn Viste, Paul Larsen, Magne Mæland, Arne Torgersen, Ole Braadland og Åge Berg Torgersen. Den 28.august 1948 ble det så avholdt genralforsamling hvor lover for korpset ble vedtatt. Navnet ble bestemt til å være Musikkorpset Gjallarhorn. Korpsets formann ble Erik Wold.
Øvelseslokalet dengang var Lervik Bedehus i Ryfylkegaten, og forsatte å være det til 1967 da huset ble solgt. Etter et kort mellomspill på Nylund skole flyttet øvelsene til Kampen skole da Aksel Gilje overtok som dirigent av Kampen skolekorps. Fra 2001 øvde korpset på Nylund skole, og Gjallarhorn hadde også tilholdssted 3 år på Totalen de flyttet seg til Skeie Skole på Hundvåg.
Korpsets første offisielle opptreden var 17.mai 1949 med spilling i barnetoget for Jåtten skole. Samme dag spilte korpset også på folkemøtet i Betania for fullpakket hus.
Noe som bør nevnes fra spede barndom er "blåturene". Da som nå hadde samholdet mellom medlemmene mye å si. Korpset dro på heldagsturer ut i distriktene. Disse turene var i mange år en årviss tradisjon med alle på lasteplanet til et medlemmene, Magne Mælands lastebil.
2. Søndag i desember fra 1952 og fram til 80-tallet reiste korpset til Bakkebø, Nærlandsheimen og Oppstad (Åna kretsfengsel) med musikk, bevertning og utdeling av gaver. Mannen bak dette kjempearrangementet var i alle år Karl Haaland. Korpset har i alle år like fra starten og fram til nå besøkt St.Johannes gamlehjem 1.juledag. Spillingen på julaften i St.Johanneskirken har også vært en tradisjon siden tidlig 50-tall.
Et annet årvisst innslag har lenge vært korpsets familie-juletrefester. Disse festene har pågått siden 1952 og har vært veldig populære. Det må også i denne forbindelse nevnes Magne Mælands innsats på flere av de første juletrefester, da han i måneder før jul sto hjemme i sitt hobbyverksted og laget dukkevogner og lastebiler til alle barna. Gjennom mange år var det Åge Berg Torgersen som ledet festen, og de siste 20 årene er det Lian Olafsen og Stein Andersen som fortsatt suksessen.
Fra 1954 ble Gjallarhorn tatt med i den fast oppsatte plan for amatørkorpsenes parkkonserter og utkantskonserter. Disse konsertene var en betingelse for at korpset skulle få kommunal støtte, og ordningen varte i ca 25 år.
Musikkorpset Gjallarhorn har deltatt i mange konkurranser i løpet av de siste 30 årene. Det begynte i det små med kretskonkurranser på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Korpset gjorde det godt, og oppnådde alltid gode resultater. Musikkorpset Gjallarhorn er et av de første korps som deltok i NM, og i 1980 var korpset for første gang med i NM for Brassband i Bergen, og har vært med siden. Etter hvert ble det også deltagelse i Siddis Brass her i byen, som er en ren underholdnings konkurranse med selvvalgt musikk, i motsetning til NM, hvor vi i vår divisjon kun spiller ett stykke.
Det kunne nok ha vært skrevet mangt og mye om flere av konkurransene Gjallarhorn har deltatt i, for plasseringsmessig har de vært innom hele skalaen fra 1-11 i NM, og har vært titulerert som Norgesmestre hele tre ganger. I Siddis har de på det jevne hatt gode resultater og vært så heldige/gode å vinne en gang.
I 1957 deltok korpset for første gang på musikkstevne, og gjennom mange år var stevnene høydepunktet i sesongen. Korpset har også arrangert mange turer på eget initiativ, både til England og Tyskland, og flere ganger til Danmark, for ikke å snakke om musikktreffene i Tvedestrand. De siste årene har de vært i Sauda tidlig på våren, men etter at startet opp KnallBrass-konkurransen har en del av vårens aktiviteter spunnet rundt forberedelser til dette, og det har blitt litt vanskeligere å få tid til å reise på tur. Korpset har allikevel en fast tur hver høst der vi reiser på "bli-kjent" seminar for å spille og ha det kjekt sammen.
I 1966 ble det etter mye diskusjon og mange protester, vedtatt at jenter skulle kunne taes opp som medlemmer. De siste 10-årene har det faktisk vært slik at iallefall 2/3 av korpsets medlemmer har vært jenter.