Etter å ha blitt jaget fra Bergen, fikk tromsøværingen Salicath base i Stavanger fra 1892 til 1897. Her havnet han også på manges nerver, blant annet redaktør Lars Oftedals. Ting forkludret seg skikkelig da den kortluntede politimesteren pågrep en redaktør og en oberstløytnant fordi de sang “Mellom bakkar og berg” i Stavangers gater. 

På sin side var Fredrik Theokar Salicath en musikalsk kompetent og sangglad mann. Blant annet var han i kretsene til byens musikkelite som Fredrik Storm, Thea Svendsen, Allert og Elizabeth Middelthon, Axel Bang og Olaf Paulus.  Men sangstemmen til politimesteren var ikke alltid like ren.

Under sangaftener i offiser Storms hjem, var husets kjæledyr, en papegøye, gjerne publikum og ga respons. Den var for det meste en engasjert tilhører som viste begeistring for sangutøverne. 

Men da politimester Salicath  skulle synge duett med frk. Middelthon (som papegøyen alltid hadde gitt sitt bifall), slapp den ut en hånende latter. Tilskuerne måtte  ta seg sammen for å ikke dra på smilebåndene, og flere ble  tvunget til å forlate rommet. En pinlig berørt Fredrik Storm tok da å la et teppe over buret sånn at duetten kunne fortsette. 

Ved middagen, ble teppet fjernet. Da sangen startet opp igjen, hadde de glemt å legge det på. Når det kom til Salicaths  soloopptreden, satt den kritiske papegøyen i et fryktelig skrik. 

 Salicath er i ettertid husket som et forfinet skjellsord i Stavanger. Etter å ha blitt jaget herfra, laget han trøbbel i Larvik.