Cornelius Øvregaard (1896-1965)

Cornelius Øvregaard foto: Jærbladet

Cornelius Øvregaard var en operasanger fra Klepp, som gjorde stor karriere i Tyskland .

Cornelius ble født 1896 på Klepp, som sønn av den kjente bonden Bernt Øvregaard. 

Han tok middelskoleeksamen på Sandes. Deretter begynte Cornelius på Kongsgård, hvor hans nydelige sangstemme for alvor ble oppdaget. Den ble godt tatt i bruk under Iduns tradisjonelle julekomedie. Gjennom denne kom Øvregaard inn i et utviklende og inspirerende miljø blant kamerater som Jonas Schanche Jonassen, Leiv Isachsen, Ole Aanestad og Lasse Segelcke.

Cornelius Øvregaard gikk fullt inn for å satse på sang og musikk. Først studerte han under Minna Ramsland i Stavanger. Han var senere elev av den kjente sangerinnen Borghild Langaard, som anbefalte ham å studere under operasangeren Olav Sevrenus. Samtidig gikk Cornelius på Treiders handelsskole.

Ved hjelp fra godt bemidlede Stavangerborgere kunne Øvregaard ta sangstudier under professor Stuckold i München. 
Da Cornelius var hjemme på sommerferie i 1921, kunne han fortelle at etterspørslene hadde kommet fra flere tyske operaer. Dette var gunstig for den unge tenoren, siden han hadde lyst til må slå gjennom i utlandet før han opptrådte hjemme. 

Allerede året etter kunne Stavangerpublikumet se ham på scenen. 2. september 1922 holdt Cornelius Øvregaard konsert for en fullsatt teatersal. Lovordene hadde strømmet i Tyskland. Han ble beskrevet som en lyrisk tenor med myk, behagelig klangfarge og stor kraft, med vidunderlig renhet og klangskjønnhet. Dette skapte store forventninger. 

Debutkonserten hadde et storslagent og avansert program. To operaarier, to avdelinger med romanser av Grieg, Sinding, Alnæs og Torjussen. Deretter ble det en avdeling med Schubert og Richard Strauss. «Zueignung» av Strauss ble sunget dacapo, og det vanket flere ekstranumre. Alt ble tatt i mot med blomster og begeistring. Adolf Lütcherath akkompagnerte på klaver.  «En riktig festaften» skrev Gustav Eriksen i Aftenbladet.
Storsanger-spiren deltok noen dager senere ved en festforestilling i Teateret  med mottoet «Bruk norske varer» . Søndagen etter dette holdt Cornelius kirkekonsert . her møtte det opp folk fra hele Jæren, som beundret den vakre tenorsangen. Han ble assistert av organist Gunnar Arneson. 

12.september 1923 stod Øvregaard igjen på scenen til Stavanger Teater.  Lütcherath var med på flygel denne gangen også. Kritikerne meldte at stemmen hadde fått mer omfang, styrke og velklang. Denne gangen ble det igjen blomster, skryt og ekstranummer, men ikke fullspekket sal. 
Cornelius fikk ikke sin velfortjente plass i hjemlandet, siden tidene var trange. Men Tyskland åpnet siner armer. Øvregaards kjekke vesen gav ham helteroller i flere kjente operetter av Strauss, Millöcker, Lehar, Kalman mm. 

Øvregaard ble engasjert ved flere tyske operaer som Augsburg, Düsseldorf, Dresden, Stuttgart og ikke minst… Staatsoper i Berlin.
Under de store politiske omskiftningene i Tyskland under 1930-årene, ble det problematisk for musikklivet. Allikevel fikk Øvregaard opptre  i flere operetter som «Der Wildschütz» og «Flaggermusen» .

Da krigen brøt ut , måtte mange kunstnere ut i arbeidstjeneste. Cornelius skaffet seg arbeid som jordbruksarbeider  ved  et gods i Øst-Tyskland, hvor  erfaringen fra oppveksten kom godt med. 

Når krigen endelig var over, kunne Øvregaard igjen entre scenen. Denne gangen under de alliertes tjeneste i Berlin.  I 1946 hadde han hovedroller i operetter på «Neues Theateram Nollendorferplatz» i Vest-Berlin, nå under kunstnernavnet Svenn Gaarden. Året etter trådte han til i en flott helterolle i Paul Abrahams suksessoperette «Blomsten fra Hawaii». Dette ble hans avskjed med Tyskland.

Hjemkomsten til Norge var ingen lett overgang for Øvregaard. Norske sinn var ennå påvirket av krigen.  Han bodde i den første perioden på Klepp. I 1947 holdt han en opptreden til inntekt for Europahjelpen, med romanser og arier. Dette var i beskjedne lokaler på Riskjell, som ikke gå den vakre tenorstemmen sin fulle rett. 

 I 1948 ble Øvregaard engasjert ved Sommerteateret i Frognerparken, i operetten «Fetteren fra Batavia». Han var på dette tidspunkt et ukjent navn i Norge.  Kritikerne sparte ikke på rosen, og undret på om dette var landets nye operettesjarmør. 

I 1953 stod Øvregaard på scenen i Stavanger. Nå i klassikeren «Flaggermusen», i en gjesteopptreden som «Alfred». I en alder av 57 år, hadde stemmen gått gjennom sin storhetsperiode. Men Cornelius’ rutine og sjarme gjorde sterkt inntrykk på publikum. Også hans medskuespillere lovpriste hans vennlige vesen og perfeksjonisme. Blant dem var Ragnar Schreiner og Tor Inge Kristiansen. Dette var Cornelius Øvregaards avskjed med scenen.

Etter dette slo Cornelius seg ned i Sandnes med en hjemmebedrift som gikk ut på strikking. Han levde et stille og tilbaketrukket liv. Vennene gledet seg over historiene og erfaringene fra kunstverdenen. Selv om Cornelius var verdensvant med mange kunstneriske egenskaper, beholdt han alltid jærbuens humor og folkelige væremåte. 

Cornelius Øvregaard døde 16. mai. 1965. Hans begravelse fikk stort oppmøte av venner og bekjente. Men i ettertid kom ikke den offisielle oppmerksomheten tenoren fra Klepp fortjente.

Kilder: 

Jærbladet  (artikkel av Magnus Jonsbråten)

Cornelius Øvregaard (1896-1965)
Etablert/født: 
1896
Beliggenhet: 
Forfatter: 
Joar Kvanvik

Siste oppdateringer

Innleggsdato: 24.08.2018 - 16:16
Oppdatert dato: 27.08.2018 - 10:26
Sist endret av: Joar Kvanvik
Toggle menu