Brent Mydland (1952-1990)

Brent Mydland ble født i München. Faren Didrik, fra Sokndal, var kapellan i den amerikanske hæren. Familien flyttet til San Francisco da Brent var fylt 1 år.

Hans mor oppfordret ham til å øve med musikkinstrumenter i 2 timer hver dag. Mydland begynte å spille piano i en alder av 6 år, og begynte med klassisk trening på high school. Han spilte ellers trompet og trekkspill.

Mydland ble inspirert av rockeorganister som Lee Michaels, Ray Manzarek og Goldie McJohn fra Steppenwolf. Han var med i en rekke av lokale band. I slutten av 1960 kjøpte han de første albumene av Jefferson Airplane og Grateful Dead.

Brent startet opp bandet Silver i 1971. De ga ut et album på Arista Records. Etter dette bandet tok slutt, ble han medlem i et av Grateful Dead-gitaristen Bob Weir sine sideprosjekter. April 1979 var også han medlem av det legendariske bandet, som ertstatter for Keith og Donna Godchaux. Etter to uker med øving, spilte han sin første konsert med Grateful Dead på Spartan Stadium, San Jose 22.April .

Mydland integrerte seg fort i bandet, like mye for sine evner når det gjaldt vokal og låtskriving, som på keyboardet. Han kombinerte raskt sin tenorsang med Weir og Jerry Garcias som førte til sterke , tre-delte harmonier på live-favorittene "I Know You Rider", "Eyes of the World" og "Truckin'".

Brent Mydlands siste konsert med Grateful Dead var 23. juli 1990, ved World Music Theater i Tinley Park.Den siste låten han sang var en cover av The Band , «The Weight». Den inkluderte ordene «I gotta go, but my friends can stick around." Mydland døde av en “speedball”-overdose i sitt hjem i California, 26. Juli 1990, 37 år gammel. Han ble gravlagt ved Oakmont Memorial Park.Brents bortgang var et stort tap for Grateful Dead.

Låtskriver og poet Robert Hunter sa dette om Brent Mydland:

“The fourth major Grateful Dead era ends with the passing of Brent Mydland. The first concluded with Pigpen; the second with the departure of Keith and Donna. The third began when Brent joined and began learning the ropes and culminated with Garcia's physical collapse. The fourth era started with an unexpectedly successful comeback, fully integrating Brent's vocal and keyboard virtuosity. He improved the blend, adding, embellishing and sometimes leading the music.

Without distorting the character of what was uniquely Grateful Dead, the old songs came magically into tune and richly harmonized while new songs of Brent's own composition added diversity to the band's repertoire. The shows reached a performance peak which now passes into Deadhead history. From here on, the sound of the Grateful Dead will be different. The challenge or reconfiguration, resculpting and refining will be a mighty one. What else should be said of Brent? He rode hard, he drank hard, he played with the Dead. He also played with death and lost. He will be conspicuous in his absence.”

Utenom Grateful Dead spilte Mydland i Bob Weirs Bobby and the Midnites 1980-1981.Han jobbet også med musikere som Bill Kreutzmann, Jesse Colin Young, Alex Ligertwood og David Margen i en periode der Jerry Garcia lå i koma på grunn av komplikasjoner med diabetes.Han hadde også flere soloprosjekter og en duo med Weir. Brents datter Jennifer Mydland er aktiv som singer/songwriter.