August Mauritzen (1933 - 2001)

Mauritzen vokste opp i Admiral Cryus gate, med unntak av noen år på Søyland under krigen. Skrivetrangen kom til ham tidlig.

Handelsgymnaset var ikke noe for August. Men han klarte å ta examen artium som privatist på under ett år, til gode resultater.

I 1953 endte Mauritzen opp på Blindern Stundenterhjem som jusstudent. På kort tid klarte å han å friske opp revylivet der med tre suksesser: «Pygmelion» (1956), «Skål m Adam» (1957) og «Mann i fest» (1958). Mange som senere skulle bli kjente navn hadde sin scenedebut under disse.

Etter endt studieperiode i 1959 begynte han å skrive radiounderholdning og valgrevy for Høyre (normalt sett ville ikke Mauritzen blande inn politikk i tekstene sine). Han ble journalist i Aftenposten frem til 1965.

August hadde noen opphold i London og København. Forestillingene her engasjerte til de grader, blant annet oppdaget han for alvor musikaler . Dette inspirerte Mauritzen til å fortsette med revyskrivingen. Satiren var våpenet, og han tiltrådte rollen som journalistisk revyforfatter tilbake i Oslo.

Mauritzen tilførte mye til TV-verdenen med sine «satiricals». «Pr, du lyver» var det første norske underholdningsprogrammet som ble solgt til utlandet (Danmark). Han ble etter hvert frilanser, og skrev spalter for aviser som Aftenbladet og Verdens Gang. Ellers lagde han reportasjer for radioprogram og skrev revyer for teater.

Mauritzen leverte sin første aksjonskabaret «Tja, Tja, Tja» som handlet om egoisme, likegyldighet og likegladhet til Oslo Nye Teater, og skrev en dansk revy ved navn «Jamen menneske dog». I fødebyen ble han i revysammenheng mest kjent for «Til sengs med et smil» som ble oppført på Rogaland teater i 1966.I den sammenhengen, uttalte August «Man har mindre følelse av provins i Stavanger enn i Oslo. Her er en levende helhet over by og folk, men i Oslo er et konglomerat av små miljøer som har dårlig eller ingen innbyrdes kontakt.» Han mente at revyene i hovedstaden ble for preget av internhumor, men at radio og tv fikk oppmerksomheten rettet mot byen.

I perioden 1966-67 tok Mauritzen med seg familien til USA, der han jobbet som frilanser for en rekke norske aviser. Han kom hjem med nye impulser, og ble fast ansatt som satiriker i NRK. I radioen startet han serien «Du Milde Måned», som tok opp aktuelle temaer. Dette programmet ble videreført til fjernsynet som «TVisyn» ut året 1970. Det ble blandet mottatt, og kritikken såret hans nesten 2 meter høye skikkelse. Men slikt stoppet ham slettes ikke fra å skrive mer.

August Mauritzen samlet et miljø av visesangere, forfattere og revyentusiaster rundt seg som hentet impulser, ideer og inspirasjon fra hans energi og smittende humør. Mange sto ham stor takk skyldig.

I 1970 lagde August en musikal for Fjernsynsteateret, tonesatt av egersunderen John Lind.

I 1976 samlet Mauritzen rogalandsartister som Gretelill Tangen, Brødrene Ringås og Tor Inge Kristiansen for å lage Stavangerplaten «Me komme seint, men me komme godt». Denne solgte til sølvplate. Året etter kom "Me' Lig Ikkje Skrøyd".Han samlet også viser fra hovedstaden i «Jeg har mitt hjerte i Oslo.». Han skrev teksten til tittellåten, som ble sunget av en annen innflytter fra Stavanger,Gunnar Eide.

I 1987 kom Mauritzen med den egenproduserte kassetten «Fest i vest» med viser og revyinnslag fra Rogaland. Det var blant annet mange NRK-opptak. Her fant man opplesninger fra forfatteren Ajax, samt opptak med Finn Vaaland, Olava Øverland , Kasper Opdal og Fotballklubben Djerv 1919s kampsang. Mauritzen sang selv på flere viser her, akkompagnert av trekkspiller Kjell Halvorsen,

Mauritzen oversatte også sangtekster til norsk, blant annet "Don't cry for me , Argentina" (Gråt ikke mer, Argentina, sunget av Inger Lise Rypdal). I 1967 kom det en plate hvor Sølvi Wang og Ola B. Johannessen sang tekster av Tom Lehrer, oversatt /ombrutalisert av August Mauritzen. Han skrev visen "Sverige, Sverige" som ble fremført i forskjellige versjoner av Odd Grythe og Rolv Wesenlund.

August Mauritzen levde sine siste år omringet av familie. Han ble husket som en omsorgsfull, rik, livlig og stor personlighet. Bisettelsen foregikk i Oslo, men urnen ble sendt til familiens gravsted i Stavanger. Han var far til oseanograf Cecilie Mauritzen