Arne Aano (1917-1999)

Arne Aano

Norsk kristen sangevangelist og baker, født i Sauda 9. juli 1917, død 1999. Gjorde trekkspillet stuerent i det kristne miljøet og formidlet evangeliet med smittende humør og evangelisk og frisk sang. Debuterte som sangevangelist i 1942. Tekst: Elisabeth Hovland

Oppvekst
Arnes familie på farssiden kom fra Skudeneshavn på Karmøy. Gården der bestefaren ble født ble kalt Aano-garden, oppkalt etter ei elv som rant ved siden av. Derfra tok Arne senere Aano-navnet. Faren Kornelius var døpt Olsen, men forandret navnet til Andersen (etter sin far, Anders) da han startet bakerforretning i Sauda i 1898/99. Kornelius ble en frigjort kristen i vekkelsen på Sand i 1904. Mora het Jorina Hølland og kom fra Sauda.

Hver eneste sommer fram til Arne var 13 år reiste han på ferie til Skudeneshavn. Ellers var høydepunktet om somrene å få være med på misjonsstevne på Jelsa.

Hjemmet, bakeriet og bedehuset ble viktige tumleplasser for Arne i oppveksten. I konfirmasjonsalderen ble han tiltrekt av de frilynte ungdommene på ungdomshuset, men han var også innom Betel, og i 1934 kom vinterdagen der han seig ned på kne og ble frelst. Med det begynte lengselen etter å vinne andre og han begynte i musikklaget i Betel.

Som eldste sønn i søskenflokken på fem, var løpet også lagt med tanke på å overta bakeriet. Som 19-åring begynte han i konditærlære i Stavanger med praksis hjemme. Vinteren 1938 tok han handelsskolekurs på Fjellhaug i Oslo. Samtidig hadde kjæresten Gislaug, som han hadde truffet i Sauda, huspost i Oslo. Vinteren 1939/40 var han i militæret, i kystartilleriet i Bergen. I 1940 tok han svenneprøve og nyttårsaften samme år giftet han seg med Gislaug.

Musikalsk bakgrunn
Arne har beskrevet oppveksten i et gildt kristent hjem. Foreldrene hadde omsorgen for at søskenene måtte bli glad i Jesus, og sang og musikk hørte til. Mora var den musikalske. Hun hadde også ansvaret for musikklaget på bedehuset og det var stor stas da de av og til øvde i stua hjemme hos Arnes familie. Faren var mindre musikalsk, men sørget likevel for at barna fikk lære seg å spille på instrumenter. Arne og broren Jakob fikk spille fele, mens jentene lærte seg gitar, piano og mandolin.

Arnes musikalske årer kom fra mora, hun var sangfuglen hjemme. Hun hadde lett for å synge og lett for å gråte, akkurat som Arne. Sangstemmen hadde hun arvet fra sin mor. Det ble fortalt at da Arnes bestemor var oppe på fjellet om somrene og raket høy, da sang hun så det ljomet utover dalen. Som ung jente kom mora bort fra Jesus, og var redd barna hennes skulle gå samme veien. Da Arne kjøpte trekkspill i 24-årsalderen, gråt hun. Trekkspillet vakte såre minner hos henne fordi hun hadde danset til slike toner i sin ungdom. Mens Arnes grunn for å kjøpe trekkspillet, var at han ville benytte det på bedehuset fordi det var lettere å bruke enn fiolinen.

Sjanger – typisk for artisten
Arne Aano var spirituell på talerstolen. Han talte fra hjerte til hjerte. Det smittende humøret, den evangeliske og friske sangen, den hjertevarme innbydelsen, glimtene fra ulike livssituasjoner, alt formidlet med dyp innlevelse – gjerne med tårene rennende nedover kinnet, var typisk for Arne Aano. Og alltid med: Bibelen og trekkspillet. Det instrumentet som andre brukte til dans, brukte Arne i Herrens tjeneste.

Gjennombrudd/høydepunkter
Selv om veien var staket ut som baker med svenneprøven, hadde Arne Aano et sterkt behov for å vitne og synge om Jesus. Folk hadde ikke bare behov for grovbrød og rosinboller, men også åndelig føde for sjela, mente Arne. Arne var knapt 18 år da han reiste på oppdrag som forkynner første gang.

Debuten som sangevangelist kom i 1942. Emissør Schrøder i ”Gamlemisjonen” spurte om Arne ville være med til Sirdal. Det var krig og et eget alvor over samfunnet. Flere gav seg over til Gud. Da den kjente emissæren Sven Foldøen fikk høre om turen, lurte han på hvorfor Arne reiste med Gamlemisjonen og ikke Kinamisjonen, som hjemmet hans tilhørte? Arne sa som sant var at ingen hadde spurt ham. Da gikk det ikke lang tid før kallsbrevet kom fra Kinamisjonen, eller Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund som det fulle navnet var. I dag er dette kjent som Misjonssambandet.

Siden hadde Arne mange turer som emissærspire sammen med Foldøen til Ryfylke. De to hadde ulike talenter, og Foldøen sa at ”Det eg ikkje kan preika inn i folk, det kan du syngja inn i dei!”.

Under krigen stilte han også opp frimodig i gata med trekkspillet og sang julesanger, foran øynene på tyskerne. Men de sa ingenting.

I 1944 døde faren og fire år senere overtok Arne bakeriet. Da ble det verre å skjøtte kallet, men med støtte fra kona Gislaug, som tok hovedansvaret for de fire barna, og familie og venner som hjalp til i bakeriet, gikk det rundt. Han reiste på mange enkeltturer og fikk stå i store vekkelser i bygder og byer.

”Sangemissærer” var uvanlig i Misjonssambandet da Arne begynte å reise. Fele og trekkspill ble forbundet med synd og det verdslige. Fela ble etter hvert godtatt, men skepsisen mot trekkspillet var sterk og det fikk Arne høre. Men Arne har en vesentlig del av æren for at brystorgelet ble ”kristnet” i Misjonssbandet.

På 1950-tallet fikk han spørsmål om å gå fra å være kretsforkynner, til landsforkynner. Han så på dette som hovedkallet, og vanskelig å kombinere med bakeridrift. Bakeriet i Sauda ble utleid i mange år til Einar Eidsvåg (far til Bjørn Eidsvåg) . I 1956 ble bakeriet solgt og han flyttet med familien til Madla i Stavanger. Savnet etter bakerifaget var likevel så sterkt at det ble etablert et hjemmebakeri på Madla.

Etter krigen ble det verre å samle folk, men Arne visste råd. Plakater og flygeblad med stor skrift og bilde av trekkspill og mann, ble sendt ut i god tid før møteaksjonene.

Arne Aano hadde flere turer til Amerika. I 1948 reiste han som solist med Randaberg Mannskor. I 1955 gikk turen sammen med broren Jakob. I 1962 hadde han følge med dattera Jorunn og ”gitarsøstrene” Torbjørg og Åse Ree. Den siste turen var så sent som i 1992. Etter en av turene hadde han med seg norskamerikaneren Willmore Gundersen, og de var sammen på møter.

Grammofonen og lydbåndet åpnet nye muligheter for å spre evangeliet uten at taleren eller emissæren var til stede fysisk. Arne gikk tidlig i studio, og den første plata kom allerede i 1948. Broren Jakob var med på denne. Utstyret var enkelt og primitivt og det ble mye knirking, men platen ble veldig populær og den var gjenganger i Ønskekonserten et helt år.

Arne Aano gav ut over 30 innspillinger av små og store plater, og kassetter. Han sang også inn plater og kassetter i lag med Willmore Gundersen og Gerhard Fjelde.

Diskografi
Arne Aanos Beste – Slipp Himlen i Sjela Di Inn (28 låter)
Arne Aano – 16 utvalgte sanger
Deltar på andre utgivelser
(Må fylles ut)

 

Tekst: Elisabeth Hovland

 

 

Spotify: 
WiMP: 
Video: 
Kilder: 

Internett:
http://biografier.blogspot.no/2011/03/47-arne-aano.html
http://leifhaugen.weblogg.no/1174486575_kom.html

Bøker:
Liv Randi Bjørlykke: Arne Aano Med trekkspel og bibel, Lunde Forlag 1982
Lars Gaute Jøssang: Bakarguten som blei songevangelist Arne Aano frå Sauda i Arne Prøis (red.): Vekkelsens budbringere gjennom hundre år, Lunde forlag 1995

Arne Aano (1917-1999)
Etablert/født: 
1917
Aktive fra/til: 
1942 til 1984
Sjanger: 
Beliggenhet: 
Forfatter: 
Olav

Siste oppdateringer

Innleggsdato: 05.11.2013 - 12:20
Oppdatert dato: 05.11.2013 - 13:26
Sist endret av: Olav
Diskografi: 

Aano, Arne

Evangeliske sanger

[u.å.]

Aano, Arne

Guds barn eg er

[u.å.]

Aano, Arne

Guds barn eg er

[u.å.]

Logg inn Få tilsendt innlogging

Logg inn med sosiale medier for å legge til innhold. Eller få tilsendt innlogging.

Toggle menu